Giftblandersken

Denne var det ikke mye humor i, gitt! Mye mer tragisk enn de andre Paasilinna-bøkene jeg har lest. Når grisunger, hunder og katter blir lemlestet og ihjelslått, og gamle damer blir brutalt kidnappet, ja DA... Litt enkelt plott også, men med et særs godt språk og friskt persongalleri, blir det ikke så verst!

Og når Linnea tar saken i egne hender, er det ikke greit å være hverken den ene eller den andre. Halvveis i boka foretas en liten oppsummering: "Om morgenen våknet hun frisk og opplagt. Og hun kunne trenge energien - ting hadde gått skeis for henne på så mange måter. Hun måtte prøve å gjenoppfriske alt som hadde skjedd. Først hadde hun røket uklar med Kauko Nyyssönen [fostersønnen] og gjengen hans en gang for alle. Så hadde hun flyttet fra torpet sitt til byen og lagt ut huset for salg. Katten var drept. Hun hadde flyttet inn hos en mann, og i hennes alder var også det en livsforandring som krevde atskillige overveielser. I tillegg hadde hun begynt å sysle med giftblanding, og til slutt hadde det inntruffet et døsfall. Livet hadde virkelig skutt fart i det siste, og framtida så heller ikke spesielt rolig ut". Og uten å røpe noe mer, kan jeg meddele at Linnea Ravaska havnet i Helvete etter sin død.